Wolokolamsker Chausseé

Skuespill, gjendiktet av Øyvind Berg

Heiner Müller, født 1929 i Eppendorf, Sachsen, er en av Europas fremste dramatikere. Med røtter i Bertolt Brechts teater har han utviklet en dialektisk fortettet skrivemåte som innimellom kan minne om Aiskyos og Pindar. For å klargjøre det dunkle, fordunkles det klare. Betydningsforvandlingene er så pågående at skuespillerne tvinges til å utsi teksten nøytralt. Publikum får valgfriheten tilbake, teateret slutter å være reproduserende, og blir igjen politisk.

De to første delene av Wolokolamsker Chausseé ble skrevet til 40-årsminnet for seieren over fascismen. Da første del ble vist, protesterte den sovjetiske ambassaden, fordi de mente at det ikke fantes desertører i den sovjetiske hæren.

Heiner Müllers plan var å beskrive tanksenes vei til Berlin – Moskva – Berlin og videre til Budapest 1956 og Praha 1968. Wolokolamsker Chausseé ble skrevet i 1985-1987, mens den sosialistiske blokken falt fra hverandre. Müller sier at skrivingen gikk veldig fort og ble lettere jo mer vekt DDR mistet.

Wolokolamsker Chausseé kan leses som et rekviem for det sosialistiske eksperimentet i Øst-Europa. Det kan også leses som en analyse av krigens logikk.