En kveld før jul finner Jo Kaasa og hans makker, Kaisa Riitta Sara, et nakent mannslik i et båtnaust ved Bogstadvannet, på ytterste vestkant i Oslo. Vedkommende må ha vært død i flere dager. Senere oppdages liket av en druknet kvinne i mudderet på bunnen av innsjøen. Samtidig bistår Kaasa og Sara narkotikaspanere ved utrykning til en gård i Maridalen, nord i Oslo, der det bedrives amfetaminproduksjon. Når de finner samme type amfetamin som i den druknede kvinnens lomme, virvles de to sakene sammen og etterforskerne ved Majorstua politistasjon er nødt til å holde alle muligheter åpne. 

Med ansikt mot døden er en særdeles spennende, og dypt realistisk skildring av den mørke kriminelle virkeligheten Oslo-politiet jobber i, og et ærlig portrett av den empatiske og snarrådige politimannen Jo Kaasa.

Om Med ansikt mot døden

«God ny politiroman fra Bottolvs. [...] Bjørn Bottolvs’ egen bakgrunn fra politiarbeid på Majorstua, er en styrke som også gir denne romanen både realisme og troverdighet, og den er språklig godt skrevet. Med ansikt mot døden kan trygt anbefales!»
Stein Kjetil Vattekar, Godboka

«For å si det på bergensk: Bjørn Bottolvs tiende krimbok om gatepurken Jo Kaasa er knall i padden. For om det sies at alle gode ting er tre, så er tallet ti for Bottolvs del. Allerede i første setning er blålysene på, og forfatteren slipper aldri gasspedalen. Med ansikt mot døden har et driv og tempo som gjør den vanskelig å legge fra seg. Forfatteren har et godt språk og strålende dialoger.»
Monika N. Yndestad, Monikayndestad.no

«Det er ikke tvil om at Bjørn Bottolvs har god bakgrunn for å skrive om politiarbeid på Majorstua. Han treffer med skriveteknikken og språket.»
Tine Sundal, Tine sin blogg - litteratur, kultur og tur

«Med ansikt mot døden er en spennende kriminalroman. Ingen tvil om det. At Bjørn Bottolvs kan skrive, er også udiskutabelt. Boken er nemlig velskrevet og språket flyter lett over sidene. Man kan føle at det er en garvet forfatter som har skrevet den. Dette betyr ikke at språket er tyngre, bare at det er mer vektig, noe jeg for øvrig setter stor pris på. Da jeg begynte å lese Med ansikt mot døden, var jeg litt bekymret for at den bare var 262 sider lang. Kriminalromaner er jo som oftest på det dobbelte. Men boken er slik den skal være, og ikke mer. For Bottolvs er en forfatter som ikke overforklarer. Han undervurderer ikke sine lesere, og overlater derfor mye til fantasien. Det synes jeg er bra. Persongalleriet står som alltid skarpt og tydelig. Det hever seg over bokens sider, og karakterene vandrer lys levende rundt i leserens indre blikk. Når sant skal sies, var det egentlig befriende å lese en kriminalroman der hovedpersonen ikke er en småberuset, kokainsniffende, eller følelsesmessig ustabil politimann. For en ting som virkelig tiltaler meg med karakterene til Bottolvs, er at de er ganske vanlige mennesker. Kaasa og Sara er som de fleste av oss, og derfor er de troverdige. Og fordi de er troverdige, kan jeg forholde meg til dem, og gjennom dem til den historien Bottolvs forteller. En kunst som faktisk svært få krimforfattere mestrer. Jeg liker Jo Kaasa. Han er jovial, og en fyr som går like godt sammen med sine overordnede som med de andre betjentene. Sara er et frisk pust fra Finnmark. Hun er jordnær og kaller en spade for en spade, er smart og ikke uten humor. Ellers setter jeg pris på at Bottolvs har overført den muntlige sjargongen mellom karakterene over til skriftlig form. Med Med ansikt mot døden har Bottolvs skrevet en bok man lett blir oppslukt av. Han har satset på den gode historien, og han har gjort det veldig godt.»
Beate Ellingsen, Heartart