Botnen

Forteljingar

Tyskarane er tilbake, og nokon driv og kviskrar åtvaringar inn i ein megafon. Ei kvinne dikterer like godt rett ut i lufta, fordi ho er sikker på at ho vert avlytta. Eit glas eksploderer. Universet trenar ein hund opp til veskenapping. Ein sexarbeidar kontaktar ein dagolog, ein sjølvutnemnd ekspert på dagar. Per leikar kompliserte mellommenneskelege relasjonar med pinnar og konglar i skogen. Og på botnen får ein nybakt far ein ven han mistar.

Olav R Øyehaug skriv varm absurdisme, og skildrar felt i verda som ein ikkje trudde måtte skildrast. Botnen er hans tredje bok med fortelijngar.

Om Botnen

5 av 6 hjerter. «Fortellinger som tryller frem verdener hvor intet kan tas for gitt. [...] Det eksisterer visst en fiks idé om at politisk og samfunnskritisk litteratur ofte blir entydig og dermed mindre litterær, men Botnen gjør slike fordommer til skamme. De finurlig komponerte fortellingene tåler fint å bli lest flere ganger.»
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

«Botnen er toppen!
Ein intellektuell analyse av underlege situasjonar vert komikk og erkjenning hjå Olav R. Øyehaug.
[...]
Eg skulle gjerne ha sitert heile boka, men det er jo meiningslaust, så eg kan berre oppmoda folk om å skaffa seg eit eksemplar, det er ei lita bok, men ho er god, og ikkje minst har ho den kvaliteten som er det beste argumentet for å anerkjenna eit kunstverk: Ho er unik!»
Odd W. Surén, Dag og Tid

«Det er originalt tenkt og godt utført. Kanskje, kanskje en bok å lese høyt på stranden i sommer. Da kan alt skje.»
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

«Felles for mange av tekstene i Botnen er den overskuddsdrevne leken med imitasjon og etterligning, hvor kopien vikles sammen med originalen på måter som gjør at en bør holde tungen rett i munnen for å få med seg mer subtile poeng. [...] I Øyehaugs fabulerende prosa finnes fremfor alt en egen glede i tanken om at alt kan underliggjøres.»
Elisabeth Frøysland Pedersen, Morgenbladet

«Samlingen er en feiring av overraskelsen, av at litteratur godt kan være språklig morro, drøm og lek med forventninger. Det slår meg at denne typen tekster viser hvor fri den skjønnlitterære forfatteren er til å skrive om hva som helst! Det finnes virkelig ingen grenser for hva litteratur kan handle om.»
Silje Osnes Ulstein, Bokmerker.org

«Han er hele tiden ved kjernen av det han skriver om, ikke digressiv, perifer, ute på viddene eller på vei til eller fra noe annet enn tekstens nærværende poeng. Det er kjernelitteratur, beslektet med Bibelens lignelser, men også med vitser, med eventyr, sagn og til dels gåter.»
Odd W. Surén, Vagant