Det blir aldri lyst her

Roman

Midt på vinteren reiser Sara med kjæresten Eli til Finnmark. Mens Eli jobber som fisker, tar Sara bilder av det øde landskapet. Sara strever med å få kontroll over tankene sine og seg selv. Det eneste hun er sikker på, er at hun må være der Eli er. Men er det kjærlighet som knytter dem sammen? Det blir aldri lyst her er en intens fortelling om avhengighet, makt, ambivalens og hemmeligheter – og om å prøve å se klart i mørket.

Om Det blir aldri lyst her

«Intenst, dualistisk om lys og mørke i menneskesinn og i landskap. En glitrende fortellerstemme som veksler mellom det pålitelige og det upålitelige.»
Mari Nymoen Nilsen, VG – Anmeldernes favoritter 2014

«Mørk og kald kjærlighet mellom to kvinner i et mørkt og kaldt landskap i nord. Uhyggelig stemning, uhyggelig bra.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

[score] «Kapitlene er korte, noen bare en halv side, og språket er presist. Den usikkerheten som skapes etter hvert som fortellingen utvikler seg gjorde at jeg fikk lyst til å lese boka på nytt igjen. Så jeg leste boka en gang til og la merke til enda flere detaljer og enda flere lag og fikk lyst til å lese den enda en gang.»
Solgunn Solli, Altaposten

«Forfatteren av Anleggsprosa imponerer med intens roman om et lesbisk forhold.»
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

«Men én ting er kvalitetene i språket, det som virkelig står ut er den overraskende vrien mot slutten: Motsatt mange andre norske forfattere henter Åmodt frem et plottelement som sjokkerer leseren like mye som Sara, som forandrer alt, som får leseren til å se alt som har foregått tidligere i nytt lys. Og dermed blir en allerede skarp og røff bok enda litt skarpere – og enda litt sterkere.»
Lasse Midttun, Morgenbladet

«Tina Åmodts andrebok er eit stykke kleinkunst prega av raffinert handverk og psykologisk teft.
[...]
Det er ikkje berre menneskelege relasjonar Tina Åmodt har blikk for, ho har også eit skarpt blikk for naturen og landskapet, vinterlyset, vinden og den bitande kulden, det nedkjølte, både i eit forhold og i landskapet. Det er handtert på eksemplarisk vis.»
Oddmund Hagen, Dag og Tid

«Romanen viser en forfatter som er vant til å jobbe med bilder og metaforer. [...] Åmodt skaper vakre tablåer av blekt viddelandskap, hoftehøye brøytekanter, pastellfargede etterkrigshus. 
[...]
Sterkt lys skaper skyggesoner, står det et sted i romanen. Åmodt er uvanlig god til å skape skyggesoner, og de er passe store. De gjør at aktørene blir interessante. Det er som om Eli og Sara skifter form gjennom fortellingen.»
Maya Troberg Djuve, Klassekampen

«Åmodt skildrer lesbisk selvforakt. Dette er en viktig roman. I tillegg er romanen en studie i hvordan skrivekunsten kan antyde stemninger og antipati mellom mennesker. Åmodt lykkes virkelig med denne ubehagelige romanen om hvor vondt det er å tro på det gode.»
Eskil Skjeldal, Vårt Land

«Det blir aldri lyst her er nok et bevis på forfatterens fabelaktige, språklige egenskaper. Åmodt mestrer kunsten med å fange leseren med sin detaljerte og poetiske skrivemåte. 
[...]
Flyten og utformingen er upåklagelig, og Det blir aldri lyst her er rett og slett en lesverdig roman.»
Benedicte Tobiassen, Universitas

«Kammerspill med uventet dybde.
[...]
Hun skriver godt og [...] med god kontroll over virkemidlene.»
Maria Årolilja Rø, Adresseavisen

«Åmodt makter å gjøre fortellerstemmen imponerende upålitelig, slik at historiene blir konsekvent tvetydige og gir et sterkt driv i lesingen. Det er svært godt gjort, og romanen blir en psykologisk thriller der den uavklarte slutten lever videre lenge etter at lesingen er avsluttet.»
Brita Strand Ragnes, Stavanger Aftenblad

«Tina Åmodt evner å skildre en kompleks relasjon, en vanskelig virkelighet gjennom en nydelig språkføring. [...] Åmodt skriver med et knivskarpt språk som jeg flere ganger stopper opp og beundrer. Fremstillings- og formuleringsevnen hennes gjør at selv små hverdagslige situasjoner oppleves å ha en eksistensiell og avgjørende betydning i romanen. Det er ikke symboltungt eller 'se, her får du det inn med teskje', men en vakker og tidvis poetisk fremvisning i balansen mellom brutaliteten og antydningens kunst.»
Lena Ramberg, bokmerker.org

«En svært god debutroman.»
Ann Helen Ingebrigtsen, lesmye.blogspot.no

«De knappe 200 sidene er delt inn i korte kapitler, tidvis på mindre enn en side, disse med rene stemningsbilder hvor vi dykker rett ned i Saras tanker. Svært effektfulle og ofte en nærmest poetisk nytelse å lese.»
Eli R. Gjengstø, ellikkensbokhylle.blogspot.no/

«Nå har jeg lest boka, og angrer ikke. Dette var en særdeles sterk roman.»
Anita Ness, artemisiasverden.blogspot.no