Grovt øye

Dikt

Diktene i Grovt øye er preget av språklig minimalisme, noen steder på grensen til det ikke-semantiske. I det som framstår som et skadet språk fortelles en mørk, og kanskje vakker, historie. Det dreier seg blant annet om sex, kroppslig oppløsning, mareritt, menneskelig skjørhet, et mulig dødsfall og om en potensielt ny skjønnhet.

Om Grovt øye

«Ådlands dikt er modige i sine radikale språktilnærmingar, som står i kontrast til det glatte, luftige og medietillempa språket. Trass i at dikta rugar på ein kvalmande brutalitet som blir uavklara, oppheld Ådland sine dikt seg på bakken, i kratera og såra der øydeleggingane fann stad.»
Sindre Ekrheim, Bergens Tidende 

«Det er noko rett med Ådland sine dikt, noko med det rytmiske som gjer at dei bare sit akkurat som dei skal. Dette, saman med det tankevekkande prosjektet, gjer at dette er språkleg installasjonskunst av høg kvalitet.»
Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen 

«Ordene Vemund Solheim Ådland skriver trer liksom ut fra boksidene og hilser deg som om du var en fremmed på reise i et vennligsinnet land.»
Trond Haugen, Morgenbladet 

«Det er lenge siden jeg har lest noe vakrere på norsk ... Hvis det er noe tak i den litterære institusjonen her til lands, vil denne boken bli feiret som den begivenheten den er.»
Øyvind Ellenes, Vinduet

«Vemund Solheim Ådlands Grovt øye (Kolon, 2013) er ein heilt eineståande og eigenrådig studie i kjærleikens ulike vekstvillkår, sett i lys av den arbeidsomme poetens ansvar for bruken av eit breitt og rikt vokabular. Ådlands rytmiske univers dyrkar eit aktivt jeg som ligg tett opptil, og sidestiller, psykiske beskjæringer og fysiske begjæringer. Minnebrokker og sadomasochistiske bilete er tett oppstilt. Dikta kavar i skjørheten mellom avhengighet på den eine sida, separasjon på den andre. 'Jeg er pint fast, strukket' heiter det i eitt av dikta, jeget ventar på og forholder seg til ei kvinne. Før og etter, kjem arbeidet: 'Bløtte, karvet, slo ut vannet på gulvet. Tapetserte vinduene med mørk plast …'. Dikta er befriande likestilte og opne, det tyder på ein poet som ser at heilskapen ikkje treng konklusjonar eller favoriseringar. Grovt øye får fram ei leseoppleving som kan kjennast på kroppen, og som ikkje treng ytterlegare etterspel».
Fra juryens begrunnelse, Bokhandelens store forfatterstipend