I hundevaktene

Et dikt

I hundevaktene har Nils Chr. Moe-Repstad kalt sin nye bok, som består av ett langt dikt satt opp i deler. Hundevakten er den tunge vakten til sjøs som varer fra midnatt til fire om morgenen. Nils Chr. Moe-Repstad tar utgangspunkt i skapelsesberetninger og skriver diktet videre helt opp til vår tid, og hele tiden er det havet og de som ferdes på havet som går igjen.

Havet er veien for oppdagere, handelsfolk og erobrere. Men havet brukes også som litterært og intellektuelt grep, for å bevege seg høyt og lavt, frem og tilbake, som havet selv.

Om I hundevaktene

«Nils Chr. Moe-Repstad har etablert seg som en sjeldent språksikker lyriker. Versene står som kraftfulle søyler, som tåler vekten av sine egne store ord. Det er både rått, skittent, messende profetisk og svært vakkert.»
Marie G. Aubert, Aftenposten

«Nils Chr. Moe-Repstad synger sine gåter av full hals, uten balanserende sideblikk. I hundevaktene er en bok som griper og forundrer.»
Freddy Fjellheim, Klassekampen

Stram sentrallyrisk kakofoni
«Diktene pirrer intellektet og beveger følelsene»
«Samlingen heter I hundevaktene - Et dikt og kan med sine 50 sider leses som nettopp det, ett dikt. De fleste vil vite at hundevakten er den sureste til sjøs, den som begynner ved midnatt og varer de neste fire timene, da mørket er på sitt mest intense, samtidig som stjernene er tydeligst å navigere etter. Og det handler mye om havet. Men enda mer om livet. Og kanskje mest om døden?»
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

«Poetisk polyfoni»
«Sitatmosaikk der Nils Chr. Moe-Repstad forholder seg til fortidens diktere.»
«Lyrisk draft, tidvis åndfullt og konkret.»
Jan Jakob Tønseth, Dagbladet

«Nils Chr. Moe-Repstad har etablert seg som forfatter av profetiske dikt preget av konsise og urovekkende bilder. Rammen i årets samling utgjøres av sjøreisen, noe tittelen I hundevaktene understreker. Sjøreisen er et område som er rikt skildret i litteraturen og motivet griper tilbake til Odyssevs ti år lange sjøreise.
Ved å - så å si - plassere dette lange diktet med sine 37 nummererte sekvenser om bord i et skip, fylt med et vell av litterære sitater og referanser til myter og religiøse forestillinger, på reise gjennom natten, skaper Moe-Repstad et dystert bilde på menneskets ferd mot fremtiden. Men poeten vender først og fremst det hymniske diktet mot for- tiden og minnet, og der navigerer Moe-Repstad etter de overlatte skriftsporenes stjernebilder.»
Sindre Ekrheim, Bergens Tidende

«Uansett spiller Moe-Repstad uredd og uten falsk beskjedenhet på hele tradisjonen av hav- og skipssymbolikk fra religion, myte og diktning. På synkretistisk vis blander han indisk, jødisk og gresk. Han betjener seg usjenert av 'alle metaforer, / som er stjålet fra rettroende'. Det handler ikke om å gi sikre og forutsigbare svar til de rettroende. Det handler om å åpne drømmer og gåter i søvngjengersikker sang. Dikteren seiler i farvann der Orfevs' hode plutselig kan komme drivende forbi, skilt fra kroppen men ennå med sang på leppene. Og han gir poetisk form til Plutarks maksime om at det er nødvendig å navigere, ikke å leve»
Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad

«Man kan ikke bli annet enn imponert over ambisjonsnivået, detaljrikdommen og overfloden av retninger og betydninger som fins i denne samlingen.»
Astrid Hygen Meyer, NRK