Omslaget til Peer Gynt-versjonen

Stort omslag

Innbundet

Ikke i salg

Pocket

Ikke i salg

Peer Gynt-versjonen

Roman

I Peer Gynt-versjonen tar Terje Holtet Larsen tak i det som er å vite om wienerfilosofen Otto Weiningers besøk i Kristiania i 1902. Weininger kom ene og alene for å se Nationaltheaterets oppsetning av Peer Gynt. Med dette som utgangspunkt undersøker forfatteren hva en kan stole på av opplysninger vi er overgitt om menneskers liv og levnet. Hva er fakta og hva er løgn og hvordan oppstår mytene rundt et menneskeliv?

Om Peer Gynt-versjonen

«Mellom den småsinte gjennomgangen av teaterhistoriens Peer Gynt og den varsomt utleverende beretningen om en sønn som aldri blir funnet av faren, åpner det seg et rom som leseren kan oppholde seg i uten å bli mett av forundring. At boka i tillegg sier noe umistelig viktig om det å være norsk, gjør den til et høydepunkt i romanhøsten.»
Tom Egil Hverven, NRK P2 Kulturnytt

«Leseverdig bok med utgangspunkt i en Ibsen-klassiker»
Øystein Rottem, Dagbladet

«Terje Holtet Larsens Peer Gynt-versjonen er en blanding av dokumentarroman og kulturhistorisk guide. Den er imponerende i sin sammensatthet, elegant og lett ironisk i formen og tonen.»
Turid Larsen, Dagsavisen

«Noen særere, mer original bok enn Terje Holtet Larsens Peer Gynt-versjonen fant vi knapt blant fjorårets norske skjønnlitterære utgivelser.
For dette mixtum compositum av en sjangerbastard insisterer på å være en «roman», til tross for at teksten framstår som en krysning mellom kulturhistorisk essay og sjølbiografisk skisse. I den grad dette er fiksjon, ligger det dikteriske først og fremst i måten de to stoffområdene veves sammen på, og i bevisstheten om at enhver versjon av verden rommer en personlig farget tolkning av tingenes tilstand. Slik sett er alle tekster oppdiktet, også de som tar utgangspunkt i et faktisk materiale som tilsynelatende lar seg etterprøve fullt ut.»
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

«Velskrevet og spennende om hvordan den såkalte virkeligheten gjemmer sine egne alternativer og nye historier.»
Lars Helge Nilsen, Bergens Tidende