Grufulle tomrom

I Simen Hagerups nye bok Grufulle tomrom finner vi en blanding av essays og fortellinger, dikt og kåseri. Tekstene, som utgjør en sjangermessig hybrid og en litterær enhet, handler om zombier, om det monstrøse i språket, om leserbrev og litteraturkritikk, kopilovgivningens falitt, Michaux, om språk og makt og om kurbitsmalerne i Falun. Samlingen tematiserer monsteret som idé i alt fra biologien til stilistikken og kan ses som et forsøk på å finne «en form for disproporsjon». Simen Hagerup tegner et bilde av monstrene som tapernes kjemper eller helter, som riddere for det umulige fremskrittet.

Dette er spennende lesning, originalt og morsomt.

Om Grufulle tomrom

«Hagerups zombologi er både et forsøk på en moralsk bevisst tilnærming til det monstrøse og en kostelig, skarp satire over toleransesamfunnets repressive mekanismer.
Simen Hagerup har sagt at han med Grufulle tomrom har ønsket å skrive en politisk bok, og han lykkes på spektakulært vis: Den essayistiske lettheten, urenheten, utropene, polemikken og irrealismen - alt sammen er uvurderlige bidrag til et forsvar for det som ligger utenfor, som ikke har en klar mening og som bør spares for vår linnéiske kategorisering.»
Bernhard Ellefsen, Morgenbladet

«Hagerups bog bringer monsterets overskridende potentiale med over i tekstens ritualer og den sækulariserede samtid og frisætter det som et andet blik på verden. I kraft af dets evne til at nedbryde og omrokere eksisterende grænser – og gentænke «normalitet» – er interessen for monsteret en politisk strategi, men også en redningsaktion af sproglig andethed.
Der skabes et eksistentielt klangrum, hvor videnskab og poesi, læsning og skrivning, værk og kritik agerer i forhold til hinanden og ændrer hinanden. Lader den skrivende sig føre og forme som en marionet af den litteratur han læser, den tekst han skriver? Hvor meget zombie er han? Stemmerne af Blanchot, Michaux, Grev Dracula, Synnøve Edvinsen m.fl. får deres egen taletid, men kommunikerer samtidig igennem Hagerups stemme, ligesom de nu mumler igennem denne tekst.»
Karin Wagner, Vagant.no

«Hagerup leker seg med monsteret som fenomen fra flere ulike, og gjerne uventede, perspektiver.
For eksempel foretar han en eiendommelig analyse av klasseskillet mellom monstre og zombier. Kjente monstre som Grev Dracula og Minotauros er bilder på adelen som et monster, individer som terroriserte befolkningen i forhold til en føydal logikk, mens zombier er en monstrifisering av bermen og armodet.»
Christine Skogen Nyhagen, Universitas

«Den teksten som i mine øyne fungerer best slik den står, er den om leserbrevskribenten Synnøve Edvinsen, malaproposets dronning. Selv om Hagerup med rette anser innleggene hennes i Fredriksstad Blad for å være monstrøse, behandler han henne med en sympati, varhet og interesse som jeg finner direkte rørende.»
Frode Helmich Pedersen, Bergens Tidende

«I sum er boken formløs, bevisst, planlagt formløs. Jeg leser dette litterære konglomerat som et anfall mot den strømlinjede rasjonalitet, leken og fantasien og det uregelmessige, det ugripelige krever rom. Resultatet er en interessant videreføring av debuten fra 2004, Absolutt alt
Svein Johs Ottesen, Aftenposten

[score] «Grufulle tomrom er en djerv, intelligent og merkverdig tekstsamling, som når alt kommer til alt, oppleves som et forsvarsskrift. For monstre av alle slag, og for deres rett til evig og alltid å uroe oss.»
Kari Wærum, Fredriksstad Blad

«Mønstermonster
Denne boka ser ut til å ville danne sitt eget mønster, kanskje i rommet mellom mann og kvinne, eller 'det tredje kjønn', som Hagerup kaller det. 'Mønster' og 'monster' har forresten et felles etymologisk opphav.»
Freddy Fjellheim, Klassekampen